Dette er den primære metoden for å klassifisere fenolharpikser og den vanligste standarden for å skille dem i industrielle applikasjoner.
Termoplastiske fenolharpikser (novolakk / lineære fenolharpikser)
- Synteseforhold: Surt katalytisk miljø; molforholdet mellom formaldehyd og fenol er mindre enn 1 (typisk 0,8–0,9).
- Strukturelle egenskaper: Lineær molekylær struktur; inneholder ingen aktive metylolgrupper; mykner og smelter ved oppvarming.
- Herdekrav: Krever tilsetning av et herdemiddel (som heksametylentetramin) for å gjennomgå kryss-og herding ved oppvarming.
- Typiske bruksområder: Bakelittstøpemasser, slipeskiverbindemidler, harpiks-belagte sandbindemidler for støping, etc.
Termoherdende fenolharpikser (resole / A-fenolharpikser)
- Synteseforhold:Alkalisk katalytisk miljø; molforholdet mellom formaldehyd og fenol er større enn 1 (typisk 1,2–1,5).
- Strukturelle egenskaper: Molekylærkjeder har aktive metylolgrupper i endene; i stand til å selv-herde via varme for å danne en tre-dimensjonal nettverksstruktur.
- Herdestadier: Delt inn i trinn A (oppløselig og smeltbar), trinn B (delvis kryssbundet-) og trinn C (fullstendig herdet; uløselig og usmeltelig).
- Typiske bruksområder: Bindemidler for ildfaste materialer, lim for laminater, impregneringsharpikser for isolasjonsmaterialer, etc.
Klassifisering etter produktform
- Faste fenolharpikser: Vanligvis i klump- eller pulverform; tilby god stabilitet og enkel-langtidslagring og transport; ofte brukt i støpemasser og produksjon av slipeverktøy.
- Flytende fenolharpikser: Vanligvis lav-viskositetsvæsker eller alkohol-baserte løsninger; praktisk å bruke; kan påføres direkte som impregneringsmidler, belegg eller lim.